Lek og spill

Tror du det er mulig å leke matematikk? Er matematikk en lek, et spill eller et instrument man kan spille på? Faktisk leker matematikere hele tida. Matematikk gjør sinnet til sin lekeplass. Matematikere leker med mønstre. De endrer strukturen til visse aksiomer og utforsker konsekvensene. Det er til og med en matematikkgren som heter «hobbymatematikk» og en som heter «spillteori». Matematikere er ganske sammenlignbart med barn som søker etter mønstre for å forstå verden. I rollespill utforsker de reglene for sosial interaksjon og oppdager konsekvensene av å endre reglene. Men flertallet av samfunnet vårt tenker ikke på matematikk som en lek.

Da jeg deltok på min første EECERA-konferanse i Stavanger i 2008, spurte en tysk kollega meg om arbeidet mitt. Da jeg svarte at jeg jobber med barnehagematematikk, sa hun: «Matematikk? Det hører ikke til i barnehagen», men så la hun til: «Å, selvfølgelig, noen må jobbe med overgangen til skolen også.» – Nei, jeg jobber ikke med overgangen til skolen. Jeg tror at matematikk er viktig gjennom hele livet, altså også i tidlig barndom. Dette var for over 15 år siden, men fortsatt hevder mange av mine kolleger: «Vi bør ikke plage små barn med matematikk.»

Den tyske barnelegen Herbert Renz-Polster (2011, s. 100) skrev: «En generasjon som i økende grad sliter med utbrenthet i livets beste alder, designer en livsbane for sine egne barn med enda mer fart, enda mer prestasjon og enda mer støtte. De gjør barnehager om til skoler fordi de tror at barn som lærer matematikk tidlig når målet sitt raskere. Vent litt – hvilket mål?» Jeg synes det er bemerkelsesverdig at han spesielt og bare nevner matematikk i barnehagen – som om «barnehagematematikk» er et synonym for skolegang. Jeg er enig i at barnehager ikke skal være skoler og at det å fokusere for mye på prestasjoner kan medføre psykiske problemer. Men jeg er ikke enig i at det er det barnehagematematikk handler om. Kan for mye matematikk føre til utbrenthet? Tvert imot! Matematisk tenkning hjelper deg til å organisere livet ditt og løse problemene dine på en effektiv måte. Det reduserer dine utfordringer. I tillegg er matematikk en leken aktivitet. Å leke med matematiske ideer og løse logiske gåter er trivelig og avslappende. Problemet er ikke matematikk – problemet er hvordan vi underviser matematikk på skolen og hvordan dette påvirker samfunnets syn på matematikk.

Matematikere liker å sammenligne matematikk med musikk (jf. Lockhart, 2009). Både musikk og matematikk har to sider. På den ene sida har vi den abstrakte notasjonen og de praktiske ferdighetene. Det å øve skalaer på piano er like kjedelig som å pugge gangetabellen. På den andre sida har vi det å synge, spille og lytte til musikk. Ingen ville noen gang si: «Notasjonen er for abstrakt, og det er kjedelig å øve skalaer. Derfor bør vi ikke plage små barn med musikk.» Det ville vært dumt. På barnehagen øver vi ikke skalaer. Vi lytter til musikk, vi synger sanger, og vi spiller på enkle musikkinstrumenter. Det bør være det samme med matematikk. På barnehagen jobber vi ikke med formell matematikk og vi pugger ikke regnestykker. Vi utforsker matematiske ideer, oppdager matematiske sammenhenger og leker med matematikk – det er gøy!

Jeg påstår: Matematikk tilhører barnehagen på samme måte som musikk, kunst og språk.

Interessant nok, mens mange barnehagelærere sier at vi ikke bør plage små barn med matematikk, er de fleste av dem enige om at matematikk er en viktig del av dagliglivet i vår moderne verden (Thiel, 2010). Noen hevder at barn vil oppdage matematikk helt alene i sin frilek. Ingen intervensjon fra de voksne er nødvendig. En sammenligning med musikk i barnehagen avslører feilslutningen. Barn begynner tidlig med å lage melodiske og rytmiske lyder med stemmene sine og ved å bruke hverdagslige gjenstander. Betyr dette at vi ikke bør introdusere sanger og musikkinstrumenter på barnehagen? Tvert imot! Det er det samme med matematikk. Ja, barn opplever matematikk på egenhånd, men det trengs en pedagog for å bevisstgjøre barna på det, hjelpe dem til å tenke gjennom sine matematiske ideer og utvide sin matematiske forståelse. Resonnering regnes som matematikkens fundament. Uten resonnering er det ingen matematikk. Å prøve å forklare hvorfor ting skjer som de gjør, er en grunnleggende menneskelig aktivitet. Barnehagebarn er aktive oppdagere som stadig spør «hva?», «hvorfor?» og «hvordan?» Barn resonnerer om størrelser, tallforhold, former og hvordan de passer sammen, hvordan de kan finne seg til rette i omgivelsen, hvordan de kan fortsette et mønster, hvordan de kan løse problemer, og så videre. Barnehagelæreren spiller en viktig rolle i å kommunisere både verbalt og non-verbalt med barna. Barnehagepersonalet kan støtte, utfordre og utforske matematiske begreper sammen med barna for å utvikle deres forståelse.

Forskning viser at barnehagebarn ofte engasjerer seg i matematiske aktiviteter i frilek. Deres hverdagsmatematikk omfatter ulike matematiske områder. Barn utforsker mønstre og former, sammenligner størrelser og teller. De klassifiserer, undersøker romlige relasjoner og utforsker dynamiske endringer. barnehagematematikk er mer avansert enn mange barnehagelærere er klar over. Derfor trenger barnehagelærere kunnskap om barns utvikling av matematisk tenkning. Dette vil sette dem i stand til å bruke barnas spontane interesser som utgangspunkt, og hjelpe dem til å forstå romlige relasjoner, mønstre, former, symmetrier, tall og størrelser.

Matematiske leker i barnehagen

Lek er på en måte en mer overordnet aktivitet enn telling, måling, lokalisering og design. Når barn leker kan de gjøre mange ulike matematiske erfaringer. Du finner eksempler på lek og spill knyttet til alle andre fundamentale aktiviteter. Her er eksempler:

• Når barn spiller Gebeta, gjør de erfaringer med tall og telling.
• RaKo og Totalitet er spill som fremmer barnas tallforståelse.
• Når barn leker eventyr, for eksempel «Jack og bønnestengelen», gjør de erfaringer med størrelser og måling.
• Når barn spiller Fyrstikkfirlinger, gjør de erfaringer med lokalisering og utvikler sin romforståelse.
• Når barn leker med Frøbels lekegaver, gjør de erfaringer med lek, former og design.
• Når barn leker med Frøbels ertearbeid, gjør de erfaringer med former og design.
• Når barn leker med badender som skal dele penger, gjør de erfaringer med problemløsing og forklaring.

Min forskning om matematikk i barns lek

AutoSTEM – Mekaniske leker

Med utviklingsprosjektet AutoSTEM – Automata for STEM promotion at early stage of education har mine kolleger og jeg undersøkt hvilke matematiske erfaringer barna gjør når de lager egne mekaniske leker og leker med dem. På nettsida til prosjektet AutoSTEM finner du alle leker som vi har utviklet sammen med pedagogisk materiell som viser hvordan du kan bruke dem for å jobbe med realfag (dvs. matematikk og naturfag) i barnehagen. Der finner du også et kurs for barnehagelærere. Det følgende foredraget handler om det.

SCOP – Barns frilek utendørs

Med forskningsprosjektet SCOP – Stochastics in Children’s Outdoor Play har jeg og mine kolleger undersøkt hvilke erfaringer med sannsynlighet barnehagebarn gjør når de leker utendørs. Jeg vil skrive mer om det. når artikkelen er publisert.